En historie om tilfeldigheter, to furuer og et forsøk på å finne igjen fotogleden.

Jeg har med meg en kjentmann og vi forsøker å nøste i et gammelt kriminalmysterium.

En slags prolog: En tur på mitt nærmeste fjell.

Kan jeg klare å se det velkjente med nye øyne?

Hvordan kan vi kan dyrke nysgjerrighet i en verden som er fiksert på mål og prestasjon? Kanskje eksperimenter er veien å gå?

Jeg forsøker å rigge et turprosjekt eller -eksperiment der nysgjerrighet skal være den røde tråden.

Hva gjør du når du står fast og føler du er i ferd med å stivne til?