Nysgjerrighet i sin enkleste form: Oppsøk et nytt sted
Hittil har alle turene i eksperimentet mitt vært tematiske. Altså skal du kunne kopiere ideene min, og gjøre tilsvarende turer der du bor.
I dag er planen min å gå en helt konkret tur i nærområdet mitt, som jeg ikke har gått før. Følgelig er det ikke så enkelt å kopiere akkurat denne turen (om du ikke bor rett i nærheten).
Det er likevel noe tematisk her: Å gå en ny tur, og følgelig oppsøke et nytt sted.
Denne ideen er ikke spesielt original. Men kanskje kan den likevel tjene som en viktig påminnelse?
I nærheten av der du bor, har du antakelig en hel rekke aktuelle turer og steder du ikke har besøkt.
1.
Jeg har fra flere hold fått tips om en fin foss i vestre del av sirkelen.
Google forteller meg at startstedet for turen ligger 19,5 kilometer hjemmefra. Jeg sykler av gårde rett etter frokost. Turen tar meg en drøy time, igjen i lettskyet vær og 14-15 grader.
Idet jeg parkerer sykkelen: For en stillhet. Bare fuglekvitter. Ingen menneskeskapte lyder.
2.
I morges før jeg dro, tenkte jeg:
Kan jeg bruke noe tankevirksomhet i dag på å finne ut av hvordan alle disse turene henger sammen, slik at det blir en lesverdig bok? Hvordan kan jeg koble på temaer som nysgjerrighet, oppmerksomhet og kreativitet?
3.
En observasjon:
På tur i nærskogen, hvor jeg nærmest kjenner hvert tre og hver rot på stien, har jeg en tendens til å forsvinne inn i dagdrømmerier og lange tankerekker.
Når jeg går på tur et nytt sted, har jeg et helt annet nivå av oppmerksomhet og fascinasjon enn når jeg går på vante stier. Jeg er mentalt til stede på stedet, så å si.
Jeg tror også minnene om det nye fester seg på en helt annen måte. Kanskje hjulpet av vissheten om at jeg sannsynligvis ikke skal til akkurat dette stedet mange flere ganger.
4.
Jeg følger en merket sti.
Da jeg gjorde en kjapp research om turen, fant jeg flere artikler i lokalavisene om at det er en ildsjel som står bak merkingen. Han har gjort en god jobb, det er lett å finne fram.
Han har også laget små infoskilt om lokalhistoriske temaer, som gjør turen betydelig mer interessant enn bare som en naturopplevelse.
Flere plasser underveis går det an å lære litt om den lokale historien.
5.
For ikke mange uker siden lå dette landskapet dekket av snø. Nå er grønn den dominerende fargen.
Det slår meg at naturen, og spesielt mange av plantene, har det travelt. I løpet av noen raske våruker skal alt skje. Først vente på riktig øyeblikk, så spire, vokse, modne, leve litt til, visne, dø.
Sånn ser naturen ut for en som ikke skjønner så mye av naturen.
6.
Etter å ha gått to-tre kilometer, kommer jeg fram til fossen.
Hvorfor appellerer fosser så mye til oss?
Hva er det med vann? Og spesielt rennende vann? Og spesielt fosser?
Er planetens mest spektakulære fosser de største naturattraksjonene som fins? De fine fossene lokalt, har de noe av den samme tiltrekningskraften?
De er vakre og ofte voldsomme. Kanskje appellerer de til noe djupt biologisk i oss, at vannet er livgivende og livsnødvendig. Er det så enkelt?
7.
Jeg går videre.
Snart kommer jeg til en gammel tømmerheis, som er gjenskapt slik den var for et århundre siden. Med innretningen kunne de heise tømmer noen titalls meter opp en bratt bergvegg.
Det slår meg hvor mye praktisk kunnskap folk hadde før, og hvor mye fysisk slit det måtte ha vært i tilværelsen.
Lekeplass i skogen. Dissing for barn, står det på et skilt. Jeg tolker det som en invitasjon.
8.
Dette er tur nummer sju i eksperimentet.
På alle turene hittil har jeg lagt opp til flere gjøremål, inkludert ganske mye forflytning. Altså har jeg hatt begrenset med tid til bare å være i naturen, til å gjøre ingenting (med unntak av sykkelturen med to overnattinger).
I dag har jeg ingen andre planer enn å oppsøke et nytt sted og være ute en hel dag.
Hengekøya er overraskende behagelig.
Jeg har fått låne en hengekøye av naboen. Det har jeg aldri prøvd på tur før.
Jeg finner en plass med god utsikt, slik naboen anbefalte. Jeg strever litt med å komme meg oppi. Men det går da til slutt.
Jammen er den behagelig å ligge i. Jeg hører den fine fossen som en svak dur i det fjerne. Temperaturen er akkurat passe. Jeg ser på utsikten, kjenner jeg blir søvnig nærmest umiddelbart, dupper av.
Halvannen time med ro i kropp og sinn.
9.
Det kommer ingen tanker om det mulige bokprosjektet.
Jeg var så vidt innom temaet i hengekøya før jeg duppet av, men konkluderte fort med at det ikke var rett tid og sted for grubling.
For noen uker siden leste jeg boka Stjålet fokus av Johann Hari, som handler om vår svekkede evne til å konsentrere oss. Det var til dels uhyggelig lesing.
Jeg tok mange notater, blant annet dette sitatet om hva som skjer om du prøver å gjøre flere ting samtidig, altså å multitaske, som innebærer å veksle mellom oppgavene:
“Hvis du altså bruker tiden din på å svitsje mye, tyder funnene på at du vil jobbe tregere, du vil gjøre flere feil, du vil være mindre kreativ, og du vil huske mindre av det du gjør.”
Mon tro hvorfor jeg på tur på et nytt sted tenkte det var en god idé å bruke hjernen til å fundere på noe helt annet enn å være på tur?
Mat med utsikt, det går an.
10.
Jeg sykler hjemover samme vei som jeg kom. Det er en fin strekning å sykle, men nå forsvinner jeg innover i meg sjøl, tenker på turene og skrivingen hittil.
Alle turene har vakt begeistring i meg. Det har også vært artig og lystbetont å skrive om dem. Jeg har raskt kommet inn i en flyt når jeg skriver, jeg har ikke brukt så lang tid på dem.
Det gir en god følelse å skape noe. Innimellom er jeg en produsent, og ikke bare en konsument.
Nettsida mi er et bittelite hjørne av nettet, som er mitt og der jeg bestemmer reglene. Jeg trenger ikke be noen om tillatelse.
Jeg hadde planer om å eksperimentere med form og innhold. Det har jeg ikke gjort i noe særlig grad ennå. De er bygd over samme lest. Hva skal jeg gjøre med det? Kanskje starte med denne artikkelen?
Eksperimentet så langt er som en slags ny hobby, der jeg samler på gode og spesielle opplevelser, som jeg kan ta med meg resten av livet. Og ved å skrive et lite stykke om dem, enten det blir bok eller ikke, så bevarer jeg opplevelsene enda bedre for ettertida.
Slikt tenker jeg på mens jeg tråkker hjemover, og brått er jeg ved inngangsdøra igjen og tilbake i hverdagslivet.
Til deg som bor i området og lurer på om dette kan være en tur for deg:
Navnet på fossen er Stormorfossen.
Jeg startet turen fra parkeringsplassen ved Aunan bilverksted (søk opp i Google maps eller annen karttjeneste). Herfra er det en godt skiltet rundtur til fossen på rundt fem kilometer.
Den nevnte ildsjelen heter Mikael Aunan. Tusen takk for ditt bidrag!
Våren 2026 har jeg satt i gang et tureksperiment med to formål:
Tilbringe mer tid utendørs, la naturen ta større plass i livet
Gjenfinne nysgjerrigheten, som nesten umerkelig har forvitret
Vil du følge med, og kanskje bidra? Abonner på nyhetsbrevet mitt (registrer deg nederst på siden).