Om å gjenoppdage fiskegleden
Jeg har fisket mange ganger. Men jeg kan ikke all verden, har gjort det lite de siste årene, og fisking har liksom forsvunnet fra bevisstheten som en aktivitet jeg kan gjøre.
Jeg liker det langsomme, er ganske tålmodig, og det foregår ute. Fisking må da være noe for meg?
Hva med rett og slett å prøve? Og hva med å invitere med en som har fisket en hel del og som kan ganske mye? En som kan lære meg det grunnleggende.
Jeg trenger ikke å gå lenger enn til Erlend, en av brødrene mine. Han er aldri tung å be, og stiller gjerne som læremester og turkamerat.
***
Norges Jeger- og Fiskerforbund har mer enn 200 båter til utlån for medlemmene rundt om i Norge.
En av båtene ligger ved et ganske stort vann, akkurat innenfor sirkelen for mine nysgjerrighetspåfunn, 15-20 minutters kjøring hjemmefra.
Erlend er medlem, og har booket en båt til oss i tre dager.
***
Det er en fredag formiddag i midten av september. Overskyet, 15-16 grader, lite vind. Lovende forhold for å fiske, mener Erlend. Og definitivt lovende forhold for noen fine høstdager utendørs.
Vi finner båten, får opp låsen og setter den på vannet. Vippser grunneieren noen kroner for å få lov til å fiske.
Jeg har fått låne ei hytteplen til teltene våre. Med tilgang til utedo og campingstoler. Vi starter med å ro til plena. Spiser frysetørket tacogryte til lunsj. Det smaker bedre enn det høres ut.
***
Så skal det fiskes.
Vi prøver forskjellige agn. Spinner, sluk, mark. Vi dorger og ligger i ro. Vi fisker nært land og et stykke fra land.
Det er en stund mellom nappene, men noen få ørreter havner i båten. Vi i denne sammenhengen er strengt tatt Erlend. Null fisk på meg den første dagen.
Men det er lett å finne ro der vi beveger oss sakte på stille vann. Timene går. Jeg stiller en uendelighet av fiskespørsmål. Erlend svarer etter beste evne. Vi hermer etter Lars Monsen: “Herlig ass”. “Fantastisk”. “Dette er en skikkelig kubbe”, når en ørret på 300 gram biter på.
***
På kvelden steker vi det vi har fått. En liten en til bikkja, og en halvstor en til hver på oss karene. Vi supplerer med et par pølser for å bli skikkelig mette.
Den medbrakte vedsekken får ligge i fred. Det har blåst opp i løpet av kvelden. En ordentlig regnskur skylder over oss. Men under tarpen er det levelig, spesielt med et par kruttsterke øl. Nesten glamping.
***
Lørdagen morgen starter vi med et par timer i campingstolene. Store mengder kaffe og ostesmørbrød. Tar livet med ro. Nattas vind og regn har stilnet. Det ser ut til å bli en ny god dag for fisking.
Erlend vil teste en metode han ikke har prøvd så mye før: Markdrag. Som er en masse tingeltangel som blinker fordelt på en liten meter sene, og med ei markklyse på en krok i enden.
Og ganske kjapt napper det hos Erlend. Den er betydelig større enn dem vi fikk i går. Kampen varer noen minutter. Vi har ikke håv med oss, det har vi glemt. Da er det spesielt viktig å slite ut fisken ordentlig, sier Erlend, sånn at den ikke spreller så mye når den ligger i vannskorpa ved båten.
Fisken er kanskje ikke helt det Monsen ville kalt en kubbe. Men vekta viser nærmere 800 gram. Broren min og jeg er rolige karer, det er sjelden de helt store faktene med oss. Men nå går glisene nesten helt rundt og de tullete Monsen-imitasjonene sitter enda løsere.
En liten kubbe.
Det blir noen ørreter til i båten. Godt utpå dagen blir det endelig et par stykker på meg også. Det er stas at Erlend har fått en del fisk, og så må jeg innrømme at jeg syns det er ekstra artig å kjenne spenninga på kroppen sjøl, hvordan fisken kjemper, og gradvis gir tapt. Den ene jeg får veier 400 gram. Det er jo jaggu et måltid.
***
På kvelden steker vi fisken i godt med smør og rikelig med salt. Med aioli og flatbrød som tilbehør fråtser vi, viking-style, med fett i munnviken. Da får det bare være at det regner og blåser igjen. Under tarpen, med masse klær, er stemninga upåklagelig.
Er panna liten, ser fisken stor ut. Trøndersk jungelord.
***
Søndag formiddag skummer det hvitt på vannet. Det er krevende nok å få rodd den lette båten tilbake til utgangspunktet, og følgelig ikke særlig gode forhold for fisking.
Jeg er likevel meget godt fornøyd med min første telttur der fisking har vært den primære aktiviteten.
Vi tar ikke med oss hjem de aller største røverhistoriene. Men hvem veit, om noen år er kanskje ørreten på 800 gram blitt en del større?
Til slutt ble det fangst på meg også.
Våren 2026 satte jeg i gang et tureksperiment med to formål:
Tilbringe mer tid utendørs, la naturen ta større plass i livet
Gjenfinne nysgjerrigheten, som nesten umerkelig har forvitret
Vil du følge med? Abonner på nyhetsbrevet mitt (registrer deg nederst på siden).