Hvordan skape din egen lekeplass?
Nå har jeg holdt på et par måneder med tureksperimentet mitt og vært på åtte vidt forskjellige turer i nærområdet.
Den røde tråden er ikke helt tydelig ennå. Kanskje blir den aldri det. Men rommet begynner å ta form, og dette rommet er i ferd med å minne om en lekeplass.
Å lage din egen lille verden
For noen måneder siden leste jeg boka Anything you want av Derek Sivers, som er en kort og underholdende bok om å starte opp og drive en bedrift.
Det var ikke en bok jeg så for meg at kunne ha noe relevans for turene mine. Men Sivers har en måte å betrakte verden på, som jeg syns har overføringsverdi.
Han betrakter det å drive sin egen bedrift som å ha sin egen lekeplass, der du kan prøve deg fram, utforske, leke, og der du sjøl lager alle reglene. Lekeplassen er også et sted for å realisere dine egne drømmer og hjelpe kundene med å realisere sine drømmer.
Dette er en betraktning jeg liker. Det ufarliggjør å prøve noe nytt. Det vektlegger leken. Går det ikke helt som du har tenkt, og det kommer til å skje, forbedre et eller annet og prøv igjen.
Jeg har ønsket å lage meg et rom i tilværelsen der jeg kan gjøre akkurat det jeg har lyst til og det som faller meg inn.
Et rom der jeg bestemmer reglene. Et rom der jeg kan leke og eksperimentere. Et rom der jeg kan forfølge interessene mine og nysgjerrigheten dit den tar meg, og hvor jeg kan forfølge ideer som dukker opp underveis. Et rom der det ikke er farlig å prøve noe nytt.
Rett og slett å lage min egen lille verden.
Tur i kalenderen
Hva er det jeg egentlig har gjort?
Jeg bestemte meg for at hver uke/annenhver uke skal jeg ha en hel turdag og skrive om den etterpå. Jeg har rett og slett satt av tid til naturen i kalenderen, og med en klar hensikt: Dra ut på lekeplassen og følg nysgjerrigheten.
Jeg begynte uten en klar formening om hva dette eksperimentet skulle bli eller føre til. Det er kanskje eksperimenters natur? Kanskje ville det ikke skje all verden, og det var ok. Kanskje ville jeg digge noen av turene, mens andre ville gå fort i glemmeboka. Det var også greit.
Handling skaper entusiasme
Jeg har ikke kjent på en boblende entusiasme i forkant av turene, kanskje ikke en eneste gang skal jeg være ærlig. Når det er sagt, har jeg heller ikke kjent på uvilje.
Lysten til å dra ut på lekeplassen har med andre ord vært sånn passe.
Men jeg har dratt ut hver gang jeg har planlagt. Og så har det blitt strålende dager så langt, alle som en. Den avventende holdninga mi har raskt blitt avløst av begeistring, nærmest så fort jeg har passert dørstokken. Det har blitt turdager jeg vil huske lenge.
Kanskje entusiasme kommer av handling og eksperimentering, ikke nødvendigvis av å tenke?
Kanskje handler det om å begynne, få snøballen til å rulle?
I den første teksten om dette eksperimentet, Hvordan gjenfinne nysgjerrigheten?, skrev jeg at jeg kjente på en følelse av å stivne til og at entusiasmen for å gjøre noe, hva som helst egentlig, er blitt mindre.
Da syns jeg det er veldig oppløftende å kjenne at jeg har evnen til å bli begeistret og å føle glede og undring over det jeg opplever.
Når penger ikke er drivkraften
Eksperimentet begynte med en tanke om at det skulle bli bok av alle turene. Jeg har ikke slått fra meg den ideen. Men det må ikke bli det.
Jeg gjør ikke dette for å tjene penger. Det er befriende. Da får leken og nysgjerrigheten større plass.
Skulle det likevel på et eller annet tidspunkt vise seg at det er mulig å skape inntekter på å rusle rundt i naturen, så er ikke det meg imot. Men drivkraften kommer fra andre steder.
Starten på eksperimentet har vært positiv. Nå satser jeg på at det fortsetter å være moro på lekeplassen.
Hva er din lekeplass?
Våren 2026 har jeg satt i gang et tureksperiment med to formål:
Tilbringe mer tid utendørs, la naturen ta større plass i livet
Gjenfinne nysgjerrigheten, som nesten umerkelig har forvitret
Vil du følge med, og kanskje bidra? Abonner på nyhetsbrevet mitt (registrer deg nederst på siden).