På besøk hos trivelige fugleentusiaster
Klokka er fem om morgenen idet jeg setter meg på sykkelen og begynner å tråkke hjemmefra. Til tross for at kalenderen viser midten av juli, har jeg på både sykkelhansker og buff.
Hvorfor gidder jeg dette, undrer jeg, mens det kjølige draget over ansiktet raskt gjør meg våken.
Samtidig kjenner jeg på en spenning. Jeg skal møte en gjeng fugleentusiaster og være med dem når de merker fugler.
1.
I tureksperimentet mitt, som handler om å være mer ute og å dyrke nysgjerrigheten, har jeg hatt et ønske om å oppsøke folk og miljøer som gjør positive bidrag for naturen.
Hva gjør ildsjeler og frivillige av aktiviteter i naturens tjeneste?
BirdLife Norge er en frivillig naturvernorganisasjon som jobber med bevaring av fugleartene og deres leveområder. De har mange aktive lokallag i hele landet, inkludert et i mitt nærområde.
Jeg kontaktet dem i vår, og fikk til svar at det bare var å komme innom en dag de gjennomførte merking. Nå har jeg endelig funnet en passende dag.
En kjernebiter har blitt fanget og registrert, og skal straks slippes fri.
2.
Jeg ankommer noen minutter over halv seks, som er oppmøtetidspunkt. Forholdene for fuglemerking er visst best i de tidlige morgentimene.
Det er ingen ved den vesle bua. Men døra står åpen og jeg kan høre stemmer i skogen ikke langt unna. Jeg går etter lydene og treffer raskt på den vesle gjengen.
De er i ferd med å heise opp nettene de bruker for å fange fuglene. I dag er de seks-sju stykker, som er ganske mange, og da kan de heise alle nettene.
Etterpå går vi tilbake til bua hvor jeg får hilst ordentlig på alle. Jeg anser meg sjøl som midt på treet i spekteret inadvendt-utadvendt. Min bittelille frykt for at det er en taus gjeng viser seg å være grunnløs. Jeg blir tatt svært godt imot og de deler raust av kunnskapen.
3.
Ikke lenge etter går vi en runde og ser om det er noen fugler som har satt seg fast i nettene. Det er det.
Med drevne bevegelser løsner fuglemerkerne en og en fugl fra nettene før de deretter legger fuglene i tette tøyposer, som de har hengende rundt halsen. Mange fugler er enkle og få løs, men en og annen har viklet seg ordentlig inn, og tar flere minutter å løsne. Da trengs virkelig både finmotorikk og tålmodighet.
Fuglene fanges ved bruk av nett.
Etter å ha sjekket alle nettene og tatt med alle fuglene, går vi tilbake til bua. Nå skal fuglene registreres med art, kjønn og størrelse, og hvor gamle de er hvis det er mulig å se.
Til slutt får hver enkelt fugl en ring med et unikt nummer festet rundt det ene beinet. Så blir fuglene sluppet fri.
4.
Opplysningene som fuglemerkerne samler, blir sendt inn til Ringmerkingssentralen ved Museum Stavanger.
På nettsidene deres leser jeg:
“Resultatene av ringmerkingen forteller oss hvor våre hekkefugler har sine trekkveier, viktige rasteplasser og overvintringsområder.
Gjennom fangst og ringmerking får vi kunnskap om andelen ungfugler og voksne i bestanden, og dermed kan vi si noe om hvordan hekkesesongen har vært.
Når merkede fugler blir gjenfunnet, kan vi beregne levealder og innhente kunnskap om viktige dødsårsaker.
Alt dette er kunnskap som er helt nødvendig for å forvalte fuglebestandene på en god måte.”
Dette må da være et fint samspill mellom frivilligheten og offentlig forvaltning?
5.
De første timene er det overskyet, tilnærmet vindstille, 10-12 grader og ikke nedbør. Kanskje ikke et vær særlig mange anser som en fin sommerdag, men det er perfekte forhold for fuglemerking.
Å fange og merke fugler er ikke noe latmannsliv. Merkingen av alle fuglene tar såpass lang tid at da er det nærmest umiddelbart på tide å ta en ny runde for å sjekke nettene. Men det er rom for kaffe og prat innimellom.
- Nå kommer skitværet, sier en av fuglemerkerne i halv elleve-tida.
Sola er i ferd med å bryte gjennom skylaget. Det er ikke er så gunstig for å fange flest mulig fugler. De kan se nettene bedre i sollys. Varme er heller ikke noen fordel, for da blir fuglene mer plaget av å sitte fast i nettene.
Og ganske riktig. Med bedring i været, blir det gradvis færre fugler i nettene.
6.
Vi runder av rundt halv to. Nettene er tatt ned og bua og merkeplassen er ryddet. Innsatsen tilsvarer en god arbeidsdag.
Det siste vi gjør er å tippe hvor mange fugler vi har merket i dag. Riktig svar er 192 individer fordelt på 18 forskjellige arter.
Gjengen jeg besøker har som mål å merke 6.000 fugler i år. I Norge blir 200.000-250.000 fugler merket hvert år.
Jeg holder en grønnfink, min første nærkontakt med en vill, uskadet fugl.
7.
Jeg glemmer å spørre ordentlig om hvorfor de driver med dette.
Men jeg skjønner at de fleste av dem har hatt fugler som interesse helt siden barndommen. Å merke fugler er rett og slett en viktig del av tilværelsen.
Men kan svaret også være følgende?
Å henge rundt i skogen med folk du liker å omgås.
Å drive med en hobby som krever at du behersker en del type ferdigheter og har mye kunnskap, men der det likevel alltid er noe å strekke seg etter faglig.
Å bidra til fellesskapet og ta vare på natur og fugler, og at dataene du er med å samle inn faktisk betyr noe, for en sak du bryr deg om.
Det høres ut som trivsel og stadig opphold i flytsonen.
Tusen takk til lokallaget for at jeg fikk være med på en svært interessant dag!
Våren 2026 satte jeg i gang et tureksperiment med to formål:
Tilbringe mer tid utendørs, la naturen ta større plass i livet
Gjenfinne nysgjerrigheten, som nesten umerkelig har forvitret
Vil du følge med, og kanskje bidra? Abonner på nyhetsbrevet mitt (registrer deg nederst på siden).