Kjipt å være turist i Norge?

– Hvor skal du på ferie i sommer? er et spørsmål vi ofte stiller hverandre når gresset er i ferd med å bli grønt og lengselen etter noen uker fri tiltar i styrke. – Jeg har ikke noen store planer for sommeren i år, skal bare på en Norgestur, svarer du kanskje.

Jeg har inntrykk av at mange føler de trenger en unnskyldning om de ikke skal utenlands, at det liksom ikke er så mye status forbundet med å feriere i Norge. Avisene og reisemagasinene bygger oppunder dette synet ved sin hang til å presentere det som overraskende nyheter at det faktisk finnes spennende steder å besøke her til lands.

La oss se kjapt på hvor nordmenn faktisk reiser og hvor mange utledninger som kommer hit.

I 2009 dro nordmenn på 16,8 millioner ferie- og fritidsreiser i inn- og utland, ifølge Innovasjon Norge. 67 prosent av disse reisene ble foretatt i Norge. Når det kommer til praksis er Norge som reisemål faktisk svært så populært for nordmenn.

Snaut 3,4 millioner utlendinger besøkte Norge på ferie- og fritidsreise samme år. Ivrigst er tyskerne, som sto for 21 prosent av overnattingene. Svenskene sto for 16 prosent og danskene 11 prosent. Å oppleve norsk natur, utforske nye steder og slappe av var de viktigste motivene for å besøke Norge om sommeren.

Millioner av utledninger finner altså Norge så attraktivt at de legger ferien sin hit.

Min norske drømmereise

Mitt favorittframkomstmiddel på reise er sykkelen. Når jeg sykler kommer jeg tett på naturen og lett i kontakt med folk, jeg har stor frihet og jeg reiser miljøvennlig. Til sommeren skal jeg bruke lang tid på å sykle Kystriksveien fra Bodø til Steinkjer. Denne reisa har jeg tenkt på i flere år. Nå byr muligheten seg. Strake veien er det 65 mil. Endel omveier blir det helt sikkert.

Jeg dagdrømmer allerede om å fiske småsei i Saltstraumen, bestige luftige fjelltopper med utsikt i verdensklasse, øyhoppe ut til livskraftige små kystsamfunn, høre sjømenn fortelle røverhistorier fra et liv på havet, besøke verdensarven på Vega og studere jordas indre der den kommer helt til overflata på øya Leka.

Og jeg drømmer om at turen skal resultere i en reisereportasjebok. Det finnes mengder av bildebøker, turguider og ekspedisjonsberetninger om Norge og deler av Norge. Men det finnes ikke særlig mye klassisk reiselitteratur i bokform på norsk om Norge. Det vil jeg forsøke å gjøre noe med.

Å reise i Norge er slett ikke bare. Jeg trur denne turen vil styrke inntrykket mitt av Norge som et ferieland i toppklasse.

Lykken er å sykle

Jan Terje Voilaas sykla jorda rundt. Underveis blei han syklosof.

Hva passer vel bedre enn å begynne å skrive om en lang sykkeltur på denne bloggen, som nettopp skal dreie seg om å sykle langt? I februar 2004 la Voilaas ut på en reise av det lengre slaget. Hans småhårete mål var intet mindre enn å sykle jorda rundt.

På forhånd hadde han gjort en avtale med avisa Fædrelandsvennen om å publisere jevnlige reisebrev fra turen. Redaktøren var usikker på hva han kom til å få. Men Voilaas leverte. I løpet av de 18 månedene turen varte, trykte avisa 49 reportasjer. Kanskje er det norgeshistoriens lengste reportasjeserie? Disse er samla i bokform med tittelen Absolutt lykkelig, utgitt på Castor forlag.

Turen gikk først gjennom Øst-Europa til Istanbul, deretter videre gjennom Midt-Østen til Sørøst-Asia. Han kryssa så Australia, før USA fra vest til øst var neste etappe. Egypt til Georgia sto så for tur, før han runda av med å sykle nordover gjennom de russiske republikkene.

Boka er deilig inspirasjon for oss som drømmer om litt i overkant lange sykkelturer: Naturopplevelser fra alle verdensdeler, skarpe skildringer av møter med folk og humørfylte beskrivelser av opp- og nedturer.

Aller best liker jeg imidlertid refleksjonene som dreier seg om å sykle.

I Tibet får han ikke lov til å sykle rundt på egen hånd. Han må derfor bli med ei gruppe ryggsekkturister i buss fra Katmandu til Lhasa, og blir overraska over hvor stor forskjell det er mellom å sykle og ta buss. «Ryggsekkturistene reiser fra A til B. Syklister reiser mellom A og B. Vi beveger oss i realiteten i to forskjellige verdener. Severdighetenes verden og verden mellom severdighetene. Turistindustriens verden og folkets egen verden», skriver Voilass, og oppsummerer at det handler om å reise i et område, ikke gjennom.

Mot slutten av reisa skriver Voilaas om hvordan turen har forandra han som menneske. Han omtaler det som å gå fra å være syklist til å bli syklosof. Han beskriver syklosofi som «et konsept, et prosjekt, en tilstand» og at syklinga er «en mental reise i opplevelser, tanker og refleksjoner». Til slutt handler det også om positiv tenkning, godt humør og mye humor.

Jeg tillater meg også å gjengi et avsnitt i sin helhet fordi jeg liker tankegangen så godt: «Syklosofi forutsetter at man sykler alene, at man i perioder oppsøker ensomhet, slit og lengsel og at KISS-prinsippet (Keep It Simple Stupid) gjennomsyrer alt man gjør. Jo enklere, jo bedre. Jo enklere liv, jo større tanker. Leve enkelt og tenke stort».

Voilaas skriver godt, er observant og reflekterer med en fin blanding av alvor og humor over det han opplever underveis. Skulle jeg ønska meg noe mer, måtte det være at han hadde satt seg litt bedre inn i historien til enkelte av områdene han reiser i. Vi får små innblikk innimellom, som ofte pirrer nysgjerrigheten til å vite mer, men disse passasjene er sporadiske og korte.

Boka er noen år gammel, men like lesverdig i dag. Anbefales varmt til potensielle syklosofer eller til folk som best liker å reise i sofakroken.

Det hører også med til historien at Voilaas´ honorar for boka har gått til humanitært hjelpearbeid.

Tung vei til Machu Picchu

For noen år siden gikk jeg Inkastien til Machu Picchu. Blant mange sterke opplevelser, sitter minnet om bærerne sterkt i. Les mitt reportasjeintervju med bæreren Thomas Puma Lagos som frakter tunge bører for velstående turister.

Reportasje om Machu Picchu i Romerikes Blad (pdf)

Publisert i Romerikes Blad 2.4.2005.

Underholdende og opplysende klassiker

Sykkelreiseskildringa Full tilt – Dunkirk to Dehli by Bicycle skrevet av irske Dervla Murphy kom ut i 1965, lenge før hver avkrok av verden var beskrevet i Lonely Planet. Drøye 40 år seinere er denne klassikeren fortsatt spennende lesing og gir i tillegg bakgrunnskunnskap om en konfliktfylt del av verden.

Ti år gammel bestemmer Murphy seg for å sykle til fra Irland til Dehli. Snaut tjue år seinere legger hun av gårde gjennom Europa, Midtøsten og Asia. I boka legger hun størst vekt på Afghanistan og Pakistan, to land hun faller pladask for. Menneskene hun møter underveis viser henne en vennlighet det ikke finnes maken til i Vesten, og de deler det de har uansett hvor lite det måtte være. Historiene Murphy forteller står i sterk kontrast til dagens elendighetsbeskrivelser fra dette området. Om selve syklinga skriver hun inspirerende om strabasiøse og fantastiske dager på setet, ispedd detaljerte og levende naturskildringer.

Boka er utgitt på Flamingo forlag, og kan kjøpes på bokklubben.no for 117 kroner. Boka er ikke oversatt til norsk. Mer informasjon om Murphy og hennes forfatterskap finner du på wikipedia.org.

Publisert i På sykkel i 2007.

test