En lang, grom tur er over etter om lag 1100 km og fire uker med sykling. Hadde jeg tatt strake veien hadde turen blitt 650 km. Altså har det blitt mange omveier. Og erfaringa mi er at det er på omveiene det mest spennende skjer, gjerne det uventede, det overraskende, det morsomme.

Flere har spurt om hvilket sted jeg likte best. Det er det vanskelig å svare på fordi jeg likte så mange steder. Det jeg derimot tenker på som de flotteste opplevelsene er følelsen av stillhet, et liv uten stress og møter med hyggelige folk.

Store deler av kysten er tynt befolka. Slikt blir det lite bråk av. Enkelte steder har det vært så stille at jeg har kunnet høre suset i mine egne ører.

En måned uten tidsfrister lever jeg også veldig fint med. Fergetider og butikkenes åpningstider var stort sett det eneste å forholde seg til. Lurer på hvorfor vi, meg sjøl inkludert, har lagt oss til en livsstil som innebærer så mange tidsfrister, så mye hastverk og tidvis så mye stress?

Mange møter med svært hyggelige mennesker har også vært en av turens høydepunkter. Det er så moro å bli møtt med vennlighet, hjelpsomhet og nysgjerrighet. En fullasta sykkel og en uflidd kar tiltrekker seg mer oppmerksomhet enn jeg hadde trudd.

Sykkelturen langs Kystriksveien sto til forventningene og vel så det. Til høsten går jeg i gang med å omarbeide et par hundre sider notater og intervjuer og hundrevis av bilder til det som forhåpentligvis skal bli ei lesverdig reiseskildring.

Noen glimt fra den siste uka