Et personlig manifest for vennlig og lovlydig sykling
Etter kommentarfeltene på nettavisene og i sosiale medier å dømme er det mange bilister og syklister som ikke kan fordra hverandre. Min erfaring, både som syklist og bilist i over tjue år, er at det ikke er all verdens til konflikt. De fleste i trafikken er høflige og vennlige.
Straks legger jeg av gårde på en forholdsvis lang sykkeltur gjennom fedrelandet. Sjøl om jeg ikke opplever konfliktnivået i trafikken som spesielt høyt, har jeg likevel en programerklæring for turen:
På denne reisen skal jeg opptre som en eksemplarisk syklist.
Kanskje burde det være en selvfølge å opptre vennlig og lovlydig. Men, må jeg innrømme, jeg har mine svin på skogen, sjøl om jeg er blitt noe mer moden med åra jeg også.
Mottoet er noe i denne duren: Smil til verden, og verden smiler til deg. Eller som jeg har lest på underarma til kona mang en gang, men aldri turt å uttale sjøl fordi ordene har føltes for store for meg: “Be the change you want to see”. Nå er tida inne for å være den forandringa.
Her er hva jeg hva jeg skal strebe etter:
Vennlig
- Søke øyekontakt med andre trafikanter, fortrinnsvis med et smil.
- Alltid gi et vennlig vink eller nikk til bilister som utviser vennlig atferd mot meg, eksempelvis ved å slippe meg over slik at jeg kan sykle i fotgjengerfelt eller når de overholder vikeplikten sin.
- Ha en atferd i trafikken som er forutsigbar for bilister, eksempelvis gi tegn om hvor jeg har tenkt meg eller hva jeg har tenkt å gjøre.
- Slippe forbi bilister om jeg sinker dem.
- Passere fotgjengere på en avstand og i en hastighet som ikke skremmer livskiten ut av dem.
- Forsøke å la være å hisse meg opp om andre trafikanter oppfører seg idiotisk mot meg.
Lovlydig
- Alltid vente på grønt lys. Alltid.
- Overholde vikeplikt.
- Bruke lys og refleksvest når det er påkrevd, antakelig stort sett aktuelt i tunneler.
- Sykkelen skal være i forskriftsmessig stand.
Er det flere punkter som burde stå på listene? Eller burde noen av dem se annerledes ut?
