På hjul gjennom Grimsdalen

Sykling i den norske fjellheimen blir ikke mye bedre enn en tur gjennom Grimsdalen.

Snusende ku.

Snusende ku.

Guide til sykkeltur gjennom Grimsdalen

> Rute: Hjerkinn-Folldal-Grimsdalen-Dombås. Ca. 93 km.

> Reise: Tog og buss til Hjerkinn. Tog og buss fra Dombås.

> Passer for: Ungdom og voksne. Sjølve Grimsdalen egner seg for alle.

> Overnatting og mat: Grimsdalshytta er rutas naturlige stoppested. Hjerkinn Fjellstue og Sletten fjellgard er alternativer helt i begynnelsen av ruta, Skeie fjellgard rett før Dombås. Gode muligheter for telting. Matbutikk i Folldal.

> Turoperatør: Norske Bygdeopplevelser.

> Kart: Cappelens bil- og turistkart Sør-Norge nord 1:335.000 dekker hele ruta. Det mer detaljerte turkartet Rondane Nord 1:50.000 dekker nesten hele ruta (de siste 15 km mangler, men det er uproblematisk å finne fram).

Les også: Fra Røros til Oppdal på sykkel

--- - --- - ---

Grimsdalen.

Grimsdalen.

Idet vi ruller ut av skogen åpner Rondane-panoramaet seg. Høye fjell med myke former rammer inn den brede dalen. En og annen hvit flekk på toppene har fortsatt ikke gitt etter for solas varmende stråler. I bunn bukter elva Grimsa seg fram som en slange uten ende. Noen falleferdige gamle setrer forteller historien om Norge slik det var, mens noen velholdte forteller at tradisjonene fortsatt lever. Hit har ikke moderniteten trengt seg fram, i hvert fall ikke fullt og helt.

På Turistforeningens nettsider er Grimsdalen nord i Rondane beskrevet som en av Norges vakreste seterdaler. Jeg hadde aldri vært i Rondane og disse ordene gjør meg lysten på tur. Jeg inviterer to av mine faste turkamerater til å bli med på sykkeltur gjennom dalen. Som vanlig er de ikke vonde å be. Nå er vi her. Det er dette synet vi har sett fram til, synet vi har bygd opp så høye forventninger til.

– Dette er jo bare helt nydelig, sier Geir, vanligvis en mester i bruken av uventede adjektiver, men nå redusert til en simpel klisjébruker. Og på sett og vis er det greit, vi andre nikker stumt. Enige.

Grimsdalen.

Grimsdalen.

Vi suser innover dalen. Himmelen er mer blå enn hvit. Nærmest ingen biler, bare oss og syklene. Frihet på to hjul. Det går raskt unna til tross for at veien heller svakt oppover. Stillheten brytes kun av dekkenes monotone susing i møte med den gruslagte veien, i tillegg til en og annen sauebjelle. Sanseapparatet mitt står på vidt gap og suger til seg sårt tiltrengte naturinntrykk etter litt i overkant mange dager i tettbygde strøk. Mange har sagt mye klokt om lykke, men denne julidagen er lykken å sykle på en avsidesliggende grusvei i den norske fjellheimen.

Turen vår startet på Hjerkinn på Dovrefjell. Derfra er det først 30 lettsyklede kilometer til Folldal langs fylkesvei 29 etterfulgt av åtte kilometer på fylkesvei 27 før vi er rede til å entre Grimsdalen. Underveis bryter noen spredte gårder opp furuskogens ensformighet. Det er deilig å rulle rolig nedover med elva Folla som flyter rolig ved siden av veien, men strekningen framstår mest som en transportetappe fram til Grimsdalen.

– På tide med en pause snart? spør vår tyske venn Huhni. – Jeg trenger kaffe.

Om lag to mil inn i Grimsdalen ligger Grimsdalshytta fint til litt oppe i fjellsida. Der får Huhni tilfredsstilt koffeinbehovet med utsikt mot der vi kom fra. Hytta sto ferdig i 1923 og er modernisert flere ganger, senest i 2008. Den tilhører Turistforeningen og er et naturlig sted å overnatte på vei fra Hjerkinn til Dombås. Terrenget rundt hytta byr på flere muligheter for flotte fotturer. Sommeren 2012 er hytta betjent fra 22. juni til 16. september. Denne perioden sammenfaller godt med når det er best å gjennomføre en sykkeltur i disse traktene.

Grimsdalen.

Grimsdalen.

Videre oppover mister dalen mesteparten av sin bredde. Dalsidene blir brattere. Landskapet føles mer dramatisk, men det er fortatt frodig. I boka Hyttene i Rondane skriver Per Roger Lauritzen at det i Grimsas nedslagsfelt er påvist nesten 400 plantearter. Når vi nærmer oss enden av dalen åpner den seg på nytt. Etter at vi har forsert turens lengste motbakke er vi oppe på snaufjellet. Belønninga for å være oppe er todelt. Først skuet mot Jotunheimen der både Galdhøpiggen og Glittertind kan skimtes på skyfrie dager. Dernest det som må være blant landets lengste og bratteste nedoverbakker. I snaue ti kilometer går det unna så tårene spruter ned mot Gudbrandsdalen. Slipper vi opp bremsene, er farten oppe i 50-60 kilometer i timen på få sekunder. Knokene hvitner av det faste grepet rundt styret og underarmene blir stive av all bremsinga.

– Heeerlig! hører jeg plutselig meg sjøl rope. Lettere forbauset over mitt eget utbrudd konstaterer jeg at det nok er ekstasen som store mengder vind i håret skaper som må ut.

Nede i dalen følger vi Øverbygdsveien mot Dombås. Vi tar inn på hytte den siste natta i det uovertrufne vertskapet til Liv og Sæmund Vigenstad på Skeie fjellgard. De gir oss rabatt fordi vi sykler og forsyner oss med melk rett fra kua til morgenens frokostblanding, en avslutning på turen som står helt i stil til de flotte opplevelsene underveis.

Se flere bilder fra turen på Flickr.