Hvordan finne fine sykkelruter i Norge
Utafor byene har vi tusenvis av kilometer med fredelige landeveier. Her i Norangsdalen i Møre og Romsdal.
- Hvordan velger du ruta di på sykkeltur?
- Er det ikke mye biltrafikk på veiene?
- Er det vanskelig å finne fram?
Dette er noen av spørsmåla jeg har fått de siste par åra om turen min Norge rundt. De er ikke helt like, men henger likevel sammen. Dette innlegget er et forsøk på svar.
Hva er ei fin sykkelrute?
Først vil jeg starte med å si noen ord om hva jeg mener er ei fin sykkelrute. I uprioritert rekkefølge:
Lite biltrafikk. Med få biler rundt meg er det mindre å passe på og mindre støy.
Utsikt langs veien. Åpne landskap er vanligvis mer spennende enn skog. Jo mer spektakulære omgivelser, jo bedre.
Interessante ting å se, eksempelvis severdigheter. Et attraktivt spisested underveis kan også være med på å løfte en sykkeltur.
Overkommelige avstander mellom servicetilbud, spesielt matbutikker, er også ofte et pluss, men ikke noe jeg alltid er opptatt av.
Noen ganger er mange høydemeter positivt, for da kommer jeg til fjells eller et sted med bra utsikt. Andre ganger er jeg opptatt av at veien skal være mest mulig flat.
Lokal mat på gode spisesteder kan heve sykkelturen. Ballbufé på Bryggjen i Bud.
Mange veier med lite trafikk
Er det mye biltrafikk på norske veier? Svaret er både ja og nei. På mange av hovedveiene, spesielt i nærheten av og mellom byene er det mye trafikk. I byområdene er det som oftest et kurant gang- og sykkelveinett.
På store deler av veinettet utafor byene er det imidlertid tusenvis av kilometer der du knapt møter en bil. Det er disse veiene jeg trakter etter, det er disse veiene som tilfredsstiller kriteriene for hva jeg mener er ei fin sykkelrute.
Generelt sett er det enkelt å unngå hovedveiene på langtur, i hvert fall i Sør-Norge. Det er ikke like enkelt i Nord-Norge, men her er det uansett mye mindre trafikk, også på hovedveiene.
Er det vanskelig å finne fram på norske veier? Nei, er min mening. Skiltinga er jevnt over god og veikryssa er ikke så mange. Bystrøk er en smule vanskeligere enn landsbygda. Av hjelpemidler bruker jeg medbrakt kart på papir eller et digitalt kart på telefonen kombinert med GPS om jeg ikke er hundre prosent sikker på hvor jeg befinner meg.
Langs kysten har vi mange ferger. I tillegg til å få et avbrekk fra syklinga er fergene herlige på den måten at når bilene har kjørt, har du ofte veien for deg sjøl en god stund, gjerne helt til neste pulje med biler fra neste ferge kommer.
Hvordan leiter jeg etter de fine rutene?
Hjemme i bokhylla har jeg flere guidebøker som tar for seg de mest attraktive turene. Å bla i dem gir mange ideer.
Det er mye inspirasjon å finne i sykkelguidebøker.
Noen av dem har jeg blogget om tidligere:
Sykkelstien.info har også mange fine turer, kanskje noen i ditt nærområde.
Ellers finner jeg mye glede og inspirasjon i å sitte i sofakroken og kikke på kart og vurdere hvor jeg kan dra på sykkeltur. Jeg har et stort Norgeskart med inntegna sykkelruter utgitt av Syklistenes landsforening (jeg klarer ikke å finne det i salg på nett).
Vil jeg sjekke detaljer tar jeg fram pc-en og kikker på Google maps eller Gule sider. Begge tjenestene har også gatebilder av mesteparten av veinettet vårt. Det kan være nyttig for å danne seg et inntrykk av topografi, veistandard og hvordan området generelt sett ser ut. På ut.no/kart kan du zoome inn for å sjekke veidetaljer og stigningsforhold.
Den gode, gamle NAF-boka vender jeg også stadig tilbake til. Den er fin både til planlegging og underveis på tur, sjøl om den er litt tung å dra på. Fordelen er at du da har med deg en minireisehåndbok i tillegg til sjølve kartet.
En brukbar oversikt for grovplanlegging finner du på Cappelens bil- og turistkart. Her er det lett å se hva som er hovedveier og hva som er mindre veier. Dessuten er noen utsiktspunkter tegna inn.
Slår et slag for nærturen
Jeg har spurt sykkelentusiast Øyvind Wold, som har utgitt flere bøker om tursykling, om hva han legger vekt på når han velger hvor han skal sykle. Hans kjepphest er at du slett ikke trenger å dra så langt av gårde for å få fine sykkelopplevelser.
- Folk du leser om i media er gjerne de som har gjort noe imponerende, som for eksempel kjempelange turer, krevende machoturer i ødemarka eller satt en eller annen rekord. Men folk flest har overhodet ikke slike ambisjoner og ønsker. En forholdsvis lett dagstur, eller kanskje en helgetur med familien i marka eller ved kysten er nok mer normalen. Og da snakker vi om at "den fine sykkelturen" sannsynligvis går i nærområdet, sier Øyvind.
Kanskje har du et fint turmål i nærheten av der du bor?
Nærturer er bra av flere årsaker, mener Øyvind:
De krever liten eller ingen reisevei.
De kan organiseres på ganske kort varsel og derfor gjennomføres ofte.
Nesten alle nordmenn har attraktiv natur og flotte omgivelser innenfor helt overkommelig sykkelradius fra der de bor.
Ved å være bevisst på å bruke sykkelen på turer i nærområdet, vil du sannsynligvis oppdage småveier, turmål og steder, som du til daglig ikke ville funnet om du bruker bil. I bil velger folk nesten alltid raskeste og kjedeligste rute fra A til B.
Er du brukbart kjent i ditt eget nærområde, veit du allerede en del om veier som har mye trafikk og hvilke som er fredelige. Dermed kan du lettere velge ei trygg rute.
- Du kan også få større radius ved å ta med sykkelen på lokaltoget eller bussen, kanskje en 30-45 minutters reise, og så bruke en dag eller helg på å sykle hjem, tipser Øyvind.
Han påpeker også at gjennom ganske mange norske daler, finnes en attraktiv og fredelig sidevei, på hele eller deler av strekningen.
- Disse sideveiene kan være ekstra interessante fordi de bokstavelig talt viser ei anna og ukjent side av dalen. Ved å sykle for eksempel den lille sideveien til E6 fra Lillehammer til Otta på vestsida av Gudbrandsdalen, får du oppleve en fredeligere og påfallende mye vakrere del av dalen. Veldig annerledes fra det du ser i bil i 100 km/t på E6, mener Øyvind.
Øyvind nevner også at flere turistdestinasjoner har gitt ut egne og til dels veldig bra sykkelkart/brosjyrer, som for eksempel Lillehammer, Kvamsfjellet, Valdres, Gålå, Geilo, Hemsedal og Trysil.
Les også:
Lurer du på hvordan du planlegger og gjennomfører din egen langtur på sykkel? Sjekk ut mine praktiske råd og tips.