Tips fra en sykkelentusiast

Turbokforfatter og sykkelskribent Øyvind Wold fra Oslo vil framover komme med noen bidrag til denne bloggen.

Les hans første innlegg: 5 gode grunner til å drive tursykling.

Sykkelentusiast Øyvind Wold på tur i den norske fjellheimen.
Sykkelentusiast Øyvind Wold på tur i den norske fjellheimen.

Øyvind er en fyr som virkelig setter pris på livet på to hjul. Han er helårssyklist til og fra jobb, treningssyklist både på grus og landevei, og en litt over gjennomsnittlig nysgjerrig stisyklist som har brynt seg på diverse skog- og fjellstier rundt om i Norge. Det han liker aller best er imidlertid å sale på sykkelen med campingutstyr, mat og sykkelvesker og legge ut på turer over flere dager.

– Etter at jeg begynte med tursykling i Norge har jeg omtrent sluttet å feriere i utlandet, forteller Øyvind. – Landskapsformasjonene, fargene, stillheten og alle de spennende småveiene er et eventyr som jeg ikke blir mett på. Å sykle rundt i turtempo er utvilsomt den mest givende måten å bli kjent i sitt eget land på. Tursykling handler ikke om prestasjoner men om en kombinasjon av gleden ved å bruke kroppen, spenningen ved å utforske nye veier og selvfølgelig sterke naturinntrykk.

 Omslag På sykkel i fjellet av Øyvind Wold.

Omslag På sykkel i fjellet av Øyvind Wold.

På spørsmål om favorittområde er Øyvind noe reservert.

– Det er utrolig vanskelig å velge blant alle vakre steder her til lands. Noen av de flotteste sykkelopplevelsene har jeg hatt på fjellet i Oppland og Hedmark, og langs kysten i Nord-Norge. Men til daglig er Oslo og marka mer enn bra nok, her er det stor variasjon i underlag og vanskelighetsgrader, i tillegg til at det er masse å se på. Selv om jeg har diverse planer om turer rundt i landet, er jeg bevisst på verdien av hverdagssyklingen og helgeturene i Oslo. Det er tross alt her jeg legger ned flest mil på sykkel i løpet av året.

Øyvind Wold har skrevet fem bøker om tursykling, den siste heter “På sykkel i fjellet – 48 turer utenom allfarvei”, utgitt på Cappelen Damm forlag. Denne boka beskriver ruter og turforslag fra ti forskjellige fjelldestinasjoner, fra Oppdal i nord til Geilo i sør. Turutvalget i boka er i hovedsak av lett og middels vanskelighetsgrad og kan sykles av folk flest.

Lokker utlendinger til Norge

For ei tid tilbake møtte jeg nederlenderen Paul Uijting, som har bosatt seg i Trøndelag og jobber med å lokke utlendinger til å legge sykkelferien til Norge.

Her er intervjuet som nylig blei publisert i På sykkel nr. 1/2011:

 Paul Uijting forsøker å lokke utlendinger til Norge for å sykle.

Paul Uijting forsøker å lokke utlendinger til Norge for å sykle.

Nederlandske Paul Uijting (45) tok med seg familien og bosatte seg i Holtålen kommune i Sør-Trøndelag. Nå jobber han med å få utlendinger til oppdage Norge som sykkelferieland.

- Vi hadde egentlig ikke noe god grunn til å flytte, men vi ønsket å gjøre noe nytt i livet, forteller Paul om hvordan de endte opp i Norge.

Ved hjelp av et byrå som bistår nederlendere å flytte, havnet de på den norske landsbygda i 2007. Overgangen fra en urban til en rural livsstil ble stor. De kunne ikke språket. Kona til Paul er sykepleier og fikk seg raskt jobb. Barna, som nå er 10 og 11 år, begynte på skole. Uten formell utdanning, men med solid ballast fra livets skole og omfattende erfaring som sykkelturist i mange europeiske land, fikk Paul det han beskriver som drømmejobben. Fire kommuner gikk sammen om et toårig prosjekt der Paul skulle legge forholdene til rette for utenlandske sykkelturister i Røros-traktene. Slik fant de seg fort til rette.

Så langt har han laget en turbeskrivelse av en langtur på sykkel i Trøndelag, en sykkelpakketur og detaljerte dagsturbeskrivelser med utgangspunkt i Røros, alt beregnet for utenlandske gjester.

- Foreløpig har ikke responsen vært så stor. Men å bygge opp et nytt marked er langsiktig arbeid. Etter to år i denne jobben begynner jeg nå å bli kjent som Norges-ekspert i Nederland.

Paul forklarer at det er mye nordmenn tar for gitt som utlendinger lurer på. Hvor langt er det til neste matbutikk? Eller hotell? Kan vi møte på farlige rovdyr underveis? Og hvordan er terrenget?

- Det finnes mange fantastiske sykkelruter i Norge, men informasjon om dem på engelsk er for dårlig. Det som finnes av satsing er fragmentert, og det mangler en sentral nasjonal aktør som kan koordinere all satsing på sykkelturisme i Norge. Det er synd fordi potensialet for sykkelturisme i Norge er så stort. Landskapet er variert. Lite trafikk og lang avstand mellom trafikklysene er unikt i Europa. Det var en stor overraskelse for meg å erfare hvor lett det er å sykle i Norge. Samtidig er det nok ikke så lurt å markedsføre Norge med bilder av terrengsyklister i stupbratte fjellsider.

Paul har nye oppgaver i vente. I tida framover får han hele Trøndelag som sitt arbeidsfelt og skal han være med å utvikle og selge trønderske opplevelser til utenlandske turister. Imens han venter på at utlendingene skal strømme til Norge, drømmer han sjøl om en real pilegrimstur fra Trondheim til Santiago de Compostela på sykkel.

Nedoverbakkesyklisten

Per Østvold lar seg irritere av at medlemmene hans i Norsk Transportarbeiderforbund bruker sykkelfelt til parkeringsplass. Forbundslederen avreagerer ved å ta seg en hyggetur i Nordmarka.

Østvold er svært misfornøyd med at mange bilister tar seg til rette og bruker sykkelfeltene i byene som parkeringsplass. Saken blir ikke bedre av at mange av sjåførene antakelig er medlemmer i forbundet han leder.

- Bilistene har så liten respekt for syklistene. Og det er så irriterende at politi og trafikketaten ikke gjør noe med det. Det tvinger syklistene ut i gata. Det er uholdbart. Jeg har aldri sett noen som har parkert på sykkelstiene i København. I denne sammenhengen er Norge et u-land. Jeg får nesten lyst til å lage en demonstrasjon, sier Østvold.

Kanskje miljøpartiet SV kunne gjort noe for å bedre syklistenes hverdag? Østvold sitter i partiets sentralstyre.

- Å sitte med makt er som å ha et svart hull foran deg der det bare er å putte penger til alskens gode formål. Men jeg er ikke fornøyd med SVs innsats for syklistene etter at vi kom med i regjeringa. Det har vært mange pene ord, men lite handling, erkjenner Østvold.

Han husker også at Stoltenberg i forrige valgkamp lovte å gjøre noe med sykkelveiene i Oslo.

- Det løftet må han minnes på.

Men det er nok ikke sykkelpolitikk Østvold har tenkt mest på før dette intervjuet. Det er redslene og gledene ved å sykle. Jeg har ikke en gang rukket å få opp notatblokka, før han legger ut om sommerdagen i 2005 som slett ikke endte like vakkert som den begynte.

Sola skinner. Østvold og samboeren er på en av sine mange sykkelturer i Nordmarka. De har akkurat passert Ullevålseter og er på vei ned mot Sognsvann. I en bratt nedoverbakke er det blitt lagt på et lag med sand siden sist de var der. Østvold mister kontrollen i stor fart. I fallet skrelles huden av de nakne hendene og knærne. Blodet siler fra de åpne sårene. Samboeren, som heldigvis er sykepleier, beordrer han ut i nærmeste tjern. Resten av sommeren går med til å bytte bandasjer.

- Det fallet satte en støkk i meg. Jeg er blitt redd for å skade meg og er mer forsiktig. Og jeg merker at reaksjonsevnen synker når man nærmer seg 60.

Knall og fall til tross, Østvold beskriver seg selv som en hyggetursyklist. Sykkelen benyttes ikke til trening, poengterer han.

- Jeg er makelig anlagt. Derfor tar jeg t-banen opp til Frognerseteren og sykler en runde gjennom marka før jeg drar hjem. Slik blir det mest nedoverbakker, flirer Østvold.

At den alvorlige ulykka fant sted i Nordmarka, er neppe tilfeldig. Det er der han trives best når han er ute og sykler. Østvold liker å legge ut på tur når folk flest holder seg hjemme.

- Om kvelden er det så stille og rolig, du treffer ikke et menneske. Og sykler du om morgenen etter at det har regna om natta, så lukter det intenst av granskog og vått gress. Lukteturer kaller jeg disse morgenturene, sier Østvold med et snev av eufori i stemmen.

Østvold bor seks minutters gange fra jobben. På den korte strekningen lar han sykkelen stå. Men skal han noe sted i byen tar han ofte tohjulingen.

- Det er deilig å sykle hjem fra Huk om sommeren og suse forbi alle som sitter i bilkø. Sykkelen er ofte mye raskere enn å ta bil eller bussen på korte strekninger.

Nå er for så vidt ikke bil noe alternativ for Østvold. Lederen for landets transportarbeidere har nemlig ikke bil. Han og samboeren leier bil en gang i blant, men skal de noe sted setter de seg vanligvis på syklene eller reiser kollektivt.

- Vi har ikke behov for bil. Det sparer vi sikkert 30-50.000 kroner på hvert år. Det er mye annet å bruke dem på.

De ekstra pengene blir ikke brukt på kostbare sykler.

- Jeg bryr meg ikke om dyre sykler. Utsikten er den samme uansett hvor mye sykkelen koster, sier Østvold, igjen med et bredt glis.

Han vet ikke en gang hva slags sykkel han har når jeg spør om det. Det viser seg å være en DBS bysykkel. Det er så vidt han tør å ta i sykkelen sin, langt mindre mekke på den.

- Noen har fem tommeltotter på hver hånd, jeg har ti. Jeg leverer sykkelen på service når våren kommer.

Sjøl om Østvold har blitt mer forsiktig, får hjelmen ligger i fred innerst i skapet.

- Jeg har ramla noen ganger, og jeg burde bruke hjelm. Jeg får dårlig samvittighet hver gang jeg ser den.

Publisert i På sykkel 2007.

Sykler for fred

Åse Simonsen har syklet i nesten alle verdensdeler. Nordkoreanerne prøvesprengte en atombombe da hun besøkte landet, men det skal mer til for å skremme den erfarne syklisten.

- Vi opplevde ikke prøvesprengningen som skremmende. Det var ikke noe hysj-hysj, og vi fikk med oss hendelsen på BBC og i avisen Pyongyang News. Det var først da vi ankom Beijing med fly fra Pyongyang at vi oppdaget sirkuset rundt. Journalistene kastet seg over nordkoreanerne som var med flyet. De var heldigvis ikke interessert i oss, forteller Simonsen.

Simonsen reiste i følge med Bike for peace, en organisasjon som har spesialisert seg på sykkel, kultur og vennskapsreiser i hele verden.

- Å komme til Nord-Korea var nesten som å bli kastet tilbake i min egen barndom i Bergen på 50-tallet. Det var nesten ingen biler og butikker. Den dårlige tilgangen på energi gjorde i tillegg landet litt dystert.

- Det nordkoreanske landskapet minner til en viss grad om det norske med fjell, daler og elver. Det var fint å sykle der. Trafikken var beskjeden og veiene var stort sett i grei forfatning.

Sykler nesten hver dag

Simonsens sykkelinteresse ble unnfanget da sønnen begynte i Bergen Cykleklubb. Hun lånte sønnens sykkel, men fikk raskt beskjed om å kjøpe sin egen. Det gjorde hun, og siden har hun syklet.

- Jeg sykler nesten hver dag, også når jeg handler. Jeg orker ikke bil på kjøpesenteret, sier Simonsen.

I tillegg til sykkelturer i inn- og utland har det blitt en lang rekke turritt på Simonsen. Hun har fullført det tøffe rittet fra Bergen til Voss 17 ganger og er med det kvinnen med flest antall deltakelser.

Kun Afrika mangler

Simonsen jobbet mange år i Statoil. Der var hun aktiv i Sykle til jobben-aksjonen. Slik ble hun oppmerksom på sykling som transportmiddel. I sitt virke som leder i Syklistenes Landsforenings lokallag i Hordaland har hun bedre framkommelighet for syklister øverst på agendaen. Hun sier de har et godt og tett samarbeid med veietaten i Bergen kommune.

- Kommunen har tatt kontakt med oss for å få innspill på utbygging av sykkelveier. Vi blir invitert med på sykkelveiinspeksjoner og er høringsinstans i reguleringsplaner.

Kommer det et fristende tilbud om sykkeltur i Afrika, slår Simonsen til. Da vil hun ha vært på tur med tohjulingen på alle kontinenter.

Publisert i På sykkel nr. 3/2007.

Frihet på sykkelsetet

- Å sykle er en fantastisk måte å se et land på, sier Britt Pedersen (61). Hun vet hva hun snakker om etter å ha gitt seg selv en sykkeltur fra Lindesnes til Nordkapp i 60-årsgave.

Britt leste om Valborg Hustadnes som i en alder av 60 år hadde syklet 330 mil fra Vardø til Lindesnes. Da tenkte hun: Hvis hun kan klare det, skal jeg klare å sykle Lindesnes-Nordkapp.

Som tenkt, så gjort. Hun tok fri fra jobben som studieveileder ved Gøteborgs universitet og la i vei fra sitt barndoms hjemsted Ny Hellesund utenfor Kristiansand. Hun fulgte kysten nordover, og 35 dager og 280 mil senere sto hun på Nordkapp-platået.

- Det var en fin måte å se Norge på etter så mange år i Sverige. Jeg opplevde en enorm frihet underveis ved å studere kartet om morgenen, plukke ut et sted noen mil lenger framme for så å prøve å komme meg dit.

Tid til ettertanke

Britt sier hun ikke hadde noen problemer underveis, ikke en gang en punktering på ferden.

- Men hadde jeg fått problemer er jeg sikker på at jeg hadde fått hjelp, for det var lett å komme i kontakt med folk. Når det kom ei hvithåret gammel dame på en tungt lastet sykkel ble folk nysgjerrige.

Det ble godt med tid til å reflektere over tilværelsen på turen. Britt sier hun bare tenkte positivt og at sykling renser hodet.

- Livet er kort, og du vet aldri hva som vil skje. Jeg tenkte mye på hva som er viktig i livet og hva som ikke er verdt å bry seg om. Jeg har også vært kjempeheldig som har hatt helse, ork og økonomi til å gjennomføre en slik tur.

- Ikke vær redd for været

Britt har noen enkle råd til dem som vurderer å legge ut på langtur med sykkel.

- Du må ikke være redd for dårlig vær, og godt regntøy er en nødvendighet. Det er heller ingen ulempe å være i god form.

Britt sier hun alltid har syklet mye. Til daglig holder hun seg i form ved å sykle til jobben og gå med avisa. Hun er oppe kl tre hver morgen. Kun en kort periode av sitt liv har hun eid en bil.

- Jeg trenger ikke bil. Noen gode sykler er nok for meg. Jeg sykler hver dag. I helgene drar jeg ofte på lengre turer. Jeg har slitt ut noen sykler ja, sier hun med et smil.

Publisert i På sykkel i 2006.