Om en drøy måned legger jeg i vei på det jeg har planlagt skal bli en tre måneder lang rundtur i Norge på sykkel. Hva skal til for at jeg for jeg i ettertid vil kalle turen vellykka?

Jeg har lagt opp ei reiserute der jeg begynner hjemme på Melhus og sykler sørover langs kysten til Sørlandet for deretter å sykle Norge på langs til Kirkenes. 

Opplevelser er viktigst...

Folk spør om så mangt om turen, som været, treningsforberedelser og planlegging. Men det er nok lengden både i tid og kilometer de fleste er mest opptatt av. Og jeg har flagga det som en helt klar ambisjon å sykle hele landet rundt. Men er turen mislykka om jeg av en eller annen grunn ikke kommer meg helt til Kirkenes?

I vinter skrev jeg et innlegg om hvorfor jeg vil av gårde på en ny langtur. Kort oppsummert er det fordi jeg ønsker å være utendørs, leve langsomt, enkelt og ukomplisert, verdsette de små tingene i livet og treffe og være sammen med hyggelige folk. Ingenting av dette handler om å tilbakkelegge flest mulig kilometer. Et svar på spørsmålet om turen er vellykka må jeg da vurdere opp mot hva jeg ønsker å få ut av disse tre månedene. 

Primært er jeg opptatt av opplevelsene. Det er det viktigste suksesskriteriet.

… men også å utfordre meg sjøl

I innlegget skrev jeg også at turen har et element av å utfordre meg sjøl. Nå er det slett ingen ekspedisjon jeg skal på og jeg er lite opptatt av den fysiske prestasjonen. Turen innebærer likevel å forflytte meg ganske langt over ganske lang tid med egen muskelkraft. Klarer jeg å sykle mer enn 5000 kilometer, regner jeg med at jeg både vil kjenne en god mestringsfølelse og bli litt stolt, spesielt hvis jeg i tillegg lykkes med å samle mange gode opplevelser underveis. 

Jeg har lagt opp til å sykle 65 kilometer hver dag i gjennomsnitt. Med utgangspunkt i tidligere turer håper jeg med dette tempoet også å ha energi til mer enn bare å sykle. Nå, noen uker før avreise, ser jeg ikke noen store motsetninger mellom gode opplevelser og det å sykle forholdsvis langt. Kanskje ser jeg annerledes på det underveis eller etterpå.

Det vil bli dager med mye slit, som erfaringsmessig vil framstå bedre i etterkant enn når de pågår. Det vil komme øyeblikk der jeg spør meg sjøl om hvorfor jeg gjør dette. Det vil komme stunder der jeg tviler på meg sjøl og egne vurderinger. Tilværelsen min i hverdagen er jevnt over trygg og behagelig. Jeg er også for lite i bevegelse. Å utsette meg for litt ubehag, være mye fysisk aktiv og teste meg sjøl litt er også noe av poenget med turen. Kanskje lærer jeg noe nytt om meg sjøl - på godt og vondt, kanskje utvikler jeg meg litt, kanskje får jeg til mer enn jeg trur jeg kan klare. 

En tur for turens skyld

Denne turen betyr lite eller ingenting for andre enn meg sjøl. Jeg skal ikke samle inn penger til et eller annet formål. Jeg har ingen sponsorer som forventer eksponering eller resultater. 

Jeg har valgt en god rundtur i Norge fordi jeg har lyst til å bli bedre kjent med mitt eget land og fordi jeg syns det høres ut som en tiltalende ide å oppleve hele landet på én reise. 

Dette er en tur for turens skyld. Det er et lite, men samtidig stort eventyr, for meg. Jeg prøver å holde forventningene til turen på et nøkternt nivå. Byr den likevel på noen gode opplevelser, regner jeg med at jeg etterpå vil si “og alle var enige om at det var en bra tur”.