En skjønnlitterær sykkelreise

I romanen Adam Hiorths vei har forfatter Brit Bildøen latt sine to hovedpersoner legge ut på en skjønnlitterær sykkelreise. For 29. gang drar den kjente og lett aldrende miljøverneren Jon Utskott ut på sin årlige sykkeltur fra Oslo og vestover. Svært motvillig lar han dokumentarfilmskaperen Adam Hiorth bli med, men på en betingelse: Unge Hiorth må også sykle, følgebil er uaktuelt.

adamhiorth

De to karene kommer raskt opp i pussige situasjoner, den ene mer krevende enn den andre å takle. Forholdet de to imellom er i begynnelsen ganske traurig, men alt de kommer borti av vanskeligheter de må håndtere, sveiser de to sammen.

Hovedfortellinga om to menn på en road trip er enkel. Bak ligger det likevel mye dybde. Undertonen er alvorlig, men boka er gjennomgående morsom, og tidvis komisk. Jeg leser boka som en hyllest av norsk natur, og veldig subjektivt fortolka, en hyllest av den langsomme sykkelreisen, av livet på veien, av slitet og gleden ved å være underveis. Naturen vår representerer verdier vi må forsvare, for Utskott koste hva det koste vil. Men det er en kamp, motkreftene er sterke, noe de får erfare i rikt monn.

Historien er også et møte mellom ung og gammel, et generasjonsmøte, med hver sine måter å betrakte og møte samfunnet på.

Språket til Bildøen er elegant, som følgelig bidrar til en flott leseropplevelse.

Til slutt vil jeg legge til at Bildøen har skrevet romanen som en moderne utgave av Don Quijote. Den har jeg ikke lest, så videre tolkninger av hva dette innebærer lar jeg ligge. Sjekk for eksempel intervju med forfatteren i Klassekampen og anmeldelse i Morgenbladet.