Lykken er å sykle

Jan Terje Voilaas sykla jorda rundt. Underveis blei han syklosof.

Hva passer vel bedre enn å begynne å skrive om en lang sykkeltur på denne bloggen, som nettopp skal dreie seg om å sykle langt? I februar 2004 la Voilaas ut på en reise av det lengre slaget. Hans småhårete mål var intet mindre enn å sykle jorda rundt.

På forhånd hadde han gjort en avtale med avisa Fædrelandsvennen om å publisere jevnlige reisebrev fra turen. Redaktøren var usikker på hva han kom til å få. Men Voilaas leverte. I løpet av de 18 månedene turen varte, trykte avisa 49 reportasjer. Kanskje er det norgeshistoriens lengste reportasjeserie? Disse er samla i bokform med tittelen Absolutt lykkelig, utgitt på Castor forlag.

Turen gikk først gjennom Øst-Europa til Istanbul, deretter videre gjennom Midt-Østen til Sørøst-Asia. Han kryssa så Australia, før USA fra vest til øst var neste etappe. Egypt til Georgia sto så for tur, før han runda av med å sykle nordover gjennom de russiske republikkene.

Boka er deilig inspirasjon for oss som drømmer om litt i overkant lange sykkelturer: Naturopplevelser fra alle verdensdeler, skarpe skildringer av møter med folk og humørfylte beskrivelser av opp- og nedturer.

Aller best liker jeg imidlertid refleksjonene som dreier seg om å sykle.

I Tibet får han ikke lov til å sykle rundt på egen hånd. Han må derfor bli med ei gruppe ryggsekkturister i buss fra Katmandu til Lhasa, og blir overraska over hvor stor forskjell det er mellom å sykle og ta buss. «Ryggsekkturistene reiser fra A til B. Syklister reiser mellom A og B. Vi beveger oss i realiteten i to forskjellige verdener. Severdighetenes verden og verden mellom severdighetene. Turistindustriens verden og folkets egen verden», skriver Voilass, og oppsummerer at det handler om å reise i et område, ikke gjennom.

Mot slutten av reisa skriver Voilaas om hvordan turen har forandra han som menneske. Han omtaler det som å gå fra å være syklist til å bli syklosof. Han beskriver syklosofi som «et konsept, et prosjekt, en tilstand» og at syklinga er «en mental reise i opplevelser, tanker og refleksjoner». Til slutt handler det også om positiv tenkning, godt humør og mye humor.

Jeg tillater meg også å gjengi et avsnitt i sin helhet fordi jeg liker tankegangen så godt: «Syklosofi forutsetter at man sykler alene, at man i perioder oppsøker ensomhet, slit og lengsel og at KISS-prinsippet (Keep It Simple Stupid) gjennomsyrer alt man gjør. Jo enklere, jo bedre. Jo enklere liv, jo større tanker. Leve enkelt og tenke stort».

Voilaas skriver godt, er observant og reflekterer med en fin blanding av alvor og humor over det han opplever underveis. Skulle jeg ønska meg noe mer, måtte det være at han hadde satt seg litt bedre inn i historien til enkelte av områdene han reiser i. Vi får små innblikk innimellom, som ofte pirrer nysgjerrigheten til å vite mer, men disse passasjene er sporadiske og korte.

Boka er noen år gammel, men like lesverdig i dag. Anbefales varmt til potensielle syklosofer eller til folk som best liker å reise i sofakroken.

Det hører også med til historien at Voilaas´ honorar for boka har gått til humanitært hjelpearbeid.